Kø- aksjon!

Kopi av e- post fra Elise:

Heisann alle flotte aksjonister!

På mandag 3. september blir det ”kø-aksjon” utfor rådhuset i Sandnes. Som mange allerede har fått med seg er dette en aksjon på de lange ventetidene ved BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk). I region vest, som vi tilhører, venter 1041 på behandling. Gjennomsnittlig ventetid er 82 dager. Dette er alt for lenge å vente om man trenger hjelp.

Aksjonene kommer til å foregå slik: På mandag er det møte i utvalget for kultur og oppvekst. Her er det politikerne vi må si ifra til. Før møtet starter, vil vi stille oss i en lang kø, alle med et ark hvor det står diagnosen deres, f.eks. angst. Når man kommer til endes i køen kommer man frem til to som skal forestille leger ved BUP. Disse gir deg et ark hvor det står hvor lenge du må vente, f.eks. 6 måneder. Køen skal være ved inngangen til rådhuset slik at også politikerne blir nødt til å få en diagnose og ventetid. Da vil de ha med seg to ark inn på møtet hvor det står f.eks. angst og ventetid 104 dager. På den måten blir de nødt til å måtte tenkte over hvor dårlig tall henger sammen med barn som trenger hjelp. Etter møtet skal de få kort hvor det står f.eks.: ”Datteren din har kuttet seg tre ganger i løpet av den siste uken. Hvor lenge skal hun vente på å få behandling?”. Slik blir de nødt til å tenke over dette med alt for lange ventetider og forhåpentligvis også skjønne at de må gjøre noe med dette problemet.

Så alle sammen: Møt opp på rådhuset i Sandnes mandag 3.september kl. 16.15 og bli med å lag kø!!

Hilsen Elise Øksendal, leder Sandnes PRESS

Still spørsmål til politikere!

Det e snart valg og Aftenbladet.no har latt oss få muligheten t å stilla lokalpolitikarane spørsmål om egentlig ka som helst. Og gjett om me ska bombandera di med spørsmål?! Ka ska dåkke gjør med ventekøane i ungdomspsykiatrien i dag? HÆ?! HÆ?!

Her e linken: http://web3.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/article501944.ece

Still spørsmål om barn og unge sine rettigheter!

Nytt PRESSår, nytt styre og nye muligheter!

Me hadde skoleårets fusste møde i går på den vanlige mødeplassen Bøndenes Hus i Sandnes. Det nya styret slo i kraft i går, og det va kraft kan eg sei dåkke! Cathrine, den nye sexy sekretæren våras (som forresten e samen med vår nye krøllete vakre økonomiansarlig Tor) lagte et fantastisk referat fra møde som eg håbe alle PRESSarane i Sandnes har lest med stor inspirasjon!:)

Det gamla styret:
Leder: Elise
Nestleder: Tor
Sekretær: Ann Helen
Presseansvarlig: Eirin
Økonomiansvarlig: Inga

Det nya styret (s0m kan nåes på):
Leder: Elise (45853916 eller elise.oksendal@c2i.net)
Nestleder: Inga (47667071 eller is_2468@hotmail.com)
Sekretær: Cathrine (95281410 eller nettjenta86@hotmail.com)
Presseansvarlig: Ine (45203988 eller inisvini@hotmail.com) og
Eirin (92467512 eller eirin@press.no)
Økonomiansvarlig: Tor ( 92498878 eller s-rimet@online.no)

T samen kan alle disse bli nådd samen på ein og same mail: styret.sandnes@press.no

Me koste oss med 3 mnd. gammale kjeks og nye kjeks, og gammale te (gått ud i 2005) og relativt nye te. Någe Ann Helen vil at me ska fortsetta med for å skaba ein Redd Barna- glans øve det heila.

Me vil fortsetta å ha møtene på mandagane kl. 20:00 på Bøndenes Hus i Sandnes.

Sommerleiren i bilder

Sommerhilsen fra Trondheim PRESS :o)

Max Havelaar

Fire snille PRESSere fristet kunder på Maxi med rettferdig juice og kaffe. Juicen smakte godt i varmen og noen kjøpte kaffe. Mange hadde lært noe nytt da de gikk fra butikken denne fredagen 8. juni 2007. Som du kan se på bildet hadde vi et rikt utvalget av kaffe, te, sukker, juice og roser på standen vår.

Ny vannaksjon!

Mandag, 4.juni, var det duket for nok en vannaksjon. Denne gangen i Stavanger utfor Sølvberget. Tross i bare to oppmøtte aksjonister, gikk aksjonen svært bra. Når sola skinner er folket glade og liker bilder. Hele 25 bilder klarte vi å knipset i løpet av en time! Derfor er det ikke stort mer å si enn at Stavanger på en solskinnsdag er toppen =)

Om våpenhandel

Sidan eg (Elise) og Ann Helen klarte å lære oss nytt og nyttig om våpenhandel, då me deltok på ekskursjonen til Nammo Raufoss, tenkte eg at eg skulle skrive litt her på bloggen om det me lærte.

Kvart år blir enorme summar av pengar brukt til å kjøpe våpen med. Kvart år blir det produsert millionar av våpen. Ein reknar med at verdas totale militærbudsjett er på rundt 1000 milliardar US dollar. Dette er tal som myndigheitene i landet oppgjer. Det er ca. 639 millionar handvåpen og lette våpen i verda i dag. I tillegg kjem alle andre våpen som tanks, klasebomber osv.

Når det er så mange dødelege verktøy ute å går i verda, burde det vere sjølvsagt at ein samtidig hadde kontrollen på kvar desse våpna var. Slik er det dessverre ikkje. Noreg kan ikkje seie sikkart at barnesoldatar nyttar norskproduserte våpen. Manglande kontroll er problemet. Då tenker eg helst på manglande kontroll av våpen som går til Nato-land. Av dei ikkje-allierte krev Noreg ei sluttbrukarerklæring. Det er eit dokument der mottakar av forsvarsmateriellet erklærer at vedkommande er endelig bruker/mottakar av materiellet, opplyser kvar det skal installerast og brukast, samt at materiellet ikkje skal vidareeselgast utan ”seljarlandet” sitt samtykke. Ein sluttbrukarerklæring fungerer derfor som ein garanti mot vidareeksport utanfor seljaren sin kontroll. Feilen med sal av våpen til Nato-land er at vi ikkje krev denne erklæringa av dei. Då kan altså mottakaren av norsk våpen vidareeksportera til eit land Noreg i utgangspunktet aldri ville seld våpen til. Det kan vere av grunnar som krig, krig som truar eller borgarkrig. Dette har blant anna skjedd der Noreg har seld våpen til USA, som vidare har seld våpen til Israel. Eit land Noreg i utgangspunktet ikkje sel våpen til, på grunn av krig. Grunnlaget for å ikkje krevje denne erklæringa er vi stoler på våre allierte. At dei ikkje kjem til å selje vidare til eit ”uønska” land av Noreg.

Men kva om vi begynte å krevje denne erklæringa? Sidan vi i utgangspunktet stolar på dei, skulle det vel ikkje vere noko problem å få det? Då vi spurte Nammo om det ville vere mogleg for dei å krevje det, fekk vi eit ikkje heilt uventa svar. Land som USA ville ikkje lengar ha handla med Noreg då. Det ville medført så store økonomiske konsekvensar for Nammo at dei derfor ikkje vil gå med på å krevje sluttbrukarerklæring. Kanskje staten kunne ha fyrt på med litt pengar då, slik at Nammo hadde unngått dette tapet, til fordel for betre kontroll på norske våpen? Her er det PRESS som er nøkkelen! Vi skal nemlig ikkje gje oss før ein sluttbrukarerklæring er på plass. Fleire liv enn nødvendig skal ikkje gå tapt på grunn av norske våpen. Vi treng hellar ikkje fleire barnesoldatar i denne verda…